Setra til Prestgarden på Øverdalssetra
Publisert 29.09.2010 14:50
Setra til Sollia PrestegardSetertrøa ble skilt fra setertrøa til garden Frami på Øverdalssetra 5.juni 1862. Arbeidet med seterstua ble igangsatt sommeren 1863. På setervollen er det funnet rester av bebyggelse fra før 1862, dvs. at den stammer fra den tida før seterviollen ble skilt ut fra garden Frami. I dag framstår setra som et mønsterbruk med full seterdrift med geiter samt drift av seterkafe og med egen seterhelg i slutten av juli. Eiere og drivere er i dag Ellen Marie Tangen og Hans Bondal.Forhistoria er denne iflg. Solliaboka - bind 1:I forbindelse med forslag om å skille Setningsdalens annex fra Ringebu prestegjeld for derved å opprette et nytt Sollia prestegjeld, tilbød Jon Sollien 7. januar 1857 for egen regning å kjøpe garden Øvre Gran til prestegard. Da spørsmålet om å opprette Sollia prestegjeld endelig ble avgjort, hadde John Sollien endret disse planene og tilbød å opprette prestegard av halvparten av garden Frami hvor han hadde store pantekrav. Ved gavebrev av 19. august 1863 skjenket John Engebretsen Sollien den ene halvparten av Frami til Opplysningsvesenets Fond. Gaven skulle tjene som prestegard for det nye Sollia sognekall.Da Prestegarden ble skilt fra Frami 5. juni 1862, fikk Prestegarden den sørøstre delen av setertrøa til Frami. Dermed var grunnlaget lagt for å bygge egen seter til Prestegarden.Allerede høsten 1862 hadde daværende sokneprest i Sollia Otto Møller Hansen sørget for hogging av hustømmer til fjøs, låve og seterhus. Tømmeret ble framkjørt på vinterføre og arbeidet igangsatt sommeren 1863. Det gikk med 43 tylfter tømmer til dette omfattende byggeprosjektet. Byggekostnadene kunne i oktober 1865 summeres opp til 87 spd 16 skill.Dermed kan en slutte at setra var ferdig bygd sommeren 1865.Sommeren 1904 ble det bygget nytt seterfjøs. Da var Carl Lassen sogneprest i Sollia.Fra 1909 forpaktet Lassen bort gardsdrifta og dermed ble det i ettertid ulike brukere av setra. Det var derfor de forpakterne som kom i tur og orden som kom til å bruke setra på Øverdalssetra. Disse var:1. Peder Knutsen Kulstad 1909 - 19142. Johan og Berte Gundersen 1914 – 1927I 1920 fratrådte Lassen som sokneprest i Sollia.Hans Egede Nissen ble ny sogneprest i Sollia fra 1927 og han ønsket å drive garden selv. Det gjorde han inntil 1934 da han fikk i stand en overenskomst med Per Pedersen Lien om driften av Prestegarden. Da Egede Nissen flyttet fra Sollia i 1935, ble Prestegarden forpaktet til han. Den videre rekkefølgen av forpaktere ser slik ut:3. Per Pedersen Lien 1934 - 19464. Anton Kampestuen 1948 – 1948. han likte seg ikke i Sollia og flyttet samme året som han begynte5. Gunnar Larsen 1948 – 19766. Steven – skotsk skiskytter 1976-1977. De forpaktet også Brandtenden ( Slåbumoen ), og drev med sau, noe de også vel hadde her i Prestgarden. De bodde i Brandtenden, men låg vel også her under lammingen. De flyttet til Ålen-området og drev gård der etterpå. Han var, såvidt jeg husker, på det skotske landslaget for skiskyting7. Bjørn Hage 19788. Ellen Marie Tangen og Hans Bondal 1979 –Etter å ha forpaktet Prestegarden fra 1976, kjøpte Ellen Marie Tangen og Hans Bondal Prestegarden fra Stiftelsen Sollia Prestegard 1.januar 1983. I 2000 kjøpte de også presteboligen som inntil da hadde vært brukt av stiftelsen til feriested for prester.Setra på Øverdalssetra drives i dag som et moderne seterbruk for geiter. I tillegg driver de med seterkafe om sommeren og har egen seterhelg i slutten av juli hvert år med et meget allsidig kulturprogram. I den forbindelsen er det bygd ei ega scene i skråningen nedenfor seterstua. De ligger på setra i 4 mndr. Og flytter først ned i månedsskiftet september-oktober.
Les mer om Prestgardssetra og Prestgarden på www.solliaprestegard.no
Les mer om Prestgardssetra og Prestgarden på www.solliaprestegard.no
Fjøset sett fra seterstua
Fjøset sett fra vegen
Geiter på Prestgardssetra
Kilde: Solliaboka 1 og eierne Ellen Marie Tangen og Hans Bondal
Fjøset sett fra vegen
Geiter på Prestgardssetra
Kilde: Solliaboka 1 og eierne Ellen Marie Tangen og Hans Bondal