Setra til Solligarden på Gammelsetra
Publisert 18.08.2010 06:00
Solligardssetra på Gammelsetra antas å være fra først på 1700-tallet. Når vites ikke.
Vi vet lite om denne setra. Men garden Sollien som den het den gang, hadde som mange andre garder i Ytterdalen vårseter på Skardsetra. 10. august kunne de flytte til Gammelsetra. Da skulle alle utslåtter være slått og høyet tatt vare på i løe og stakk.
Når det gjelder denne gardens noe brokete historie, henviser vi til Sollia 1 s. 229 – 252.
Setertrøa er stor, men i dag står det ikke igjen noen hus som kan fortelle om denne fordums storhet.
Men at både seterstue og fjør måtte ha hatt betydelige dimmensjoner kan en slutte av det faktum at garden i sin storhetstid hadde mellom 30 og 40 storfe på båsen. Med et tross alt begrenset slåttareal rundt garden, var det best å komme seg til seters så fort som mulig, men samtidig der å ha store nok hus til folk og fe.
Men at både seterstue og fjør måtte ha hatt betydelige dimmensjoner kan en slutte av det faktum at garden i sin storhetstid hadde mellom 30 og 40 storfe på båsen. Med et tross alt begrenset slåttareal rundt garden, var det best å komme seg til seters så fort som mulig, men samtidig der å ha store nok hus til folk og fe.
I og med at setra lå på gardens egen eiendom, var det ikke nødvendig å få utskiftet bruksrett, slik de andre setrene fikk fra Solliens skog i 1876/77.
I 1877 var garden eid av et selskapet Solliens Interesseselskap v/ Schwartz & Backer med Johan Jørgen Schwartz i Drammen og Lars Zacharias Backer i Fredrikstad som eiere. De splittet eiendommen opp i tre deler.
Hoveddelen ble gardens egentlige jordvei med skogstrekningen Sollitangen og eiendommene Dalbakken, Ingridstua og Kirkestua nord for setninga samt Småtjernsetrene. Denne delen fikk navnet Solligarden.
Den andre delen ble kalt Svartåslia og besto av alle eiendommene sør for Setninga og vest for Storbekken, bl.a. Gammelsetra og Bortpå-Egga.
Den tredje delen, Skjæringfjellia, var skogstrekningen øst for Storbekken. Samtidig skyldsatte eierne setra på Skardsetra som egen skyldsatt eiendom. Denne setra ble solgt til Nils Modal som seter for Nedre Modalen i 1881.
Et nytt interesseselskap som til slutt sto igjen med en kjøpmann Finstad fra Hamar som eneeier av alle disse tre eiendommene Solligarden, Svartåslia og Skjæringfjellia inntil han døde i 1897. Hans dødsbo solgte så alt dette til firmaet Arthur Mathiesen & Co i Fredrikstad.
Ved skyldsetting 17/8 1886 ble setra på Gammelsetra skilt ut og solgt til brukeren Knut Lien.
Ola og Tea Negård fra bruket Høyvoll på Mogrenda, er de siste som har ligget på Solligardssetra på Gammelsetra. De sluttet å setre i 1945.
Ola var bror av legendariske Harald Negård på Storbekkmoen som hadde seter på Mokjølen.
Ola var bror av legendariske Harald Negård på Storbekkmoen som hadde seter på Mokjølen.
Dagny Røstum Voll skriver:
Bildet er fra Gammelsetra ca. 1929. Kugjelen ved Dalbakksetra med Hauglandsku – telemarksku – og Dalbakk-ku. Magnhild og Dagny Knutson - kvinnen til høyre i bildet er ukjent. Solligardssetra i bakgrunnen.”
Husa på Solligardssetra lå øverst på trøa med fjøset nærmest Eggsetra og seterstua på høyde med fjøset litt lenger øst. Enda litt lenger øst lå ei vinterstue. Som en ser på bildene, var fjøset todelt med litt avstand mellom de to delene, og ei slags bru som knyttet dem sammen. Den store låven lå lenger ned på trøa og nærmere Dalbakksetra. Låven var det siste huset som sto att på Solligardstrøa. Trøa gikk helt ned til myra. Det meste av skigarden var nok borte på 50-tallet, og trøa lå for fefot. Jeg kan huske at fjøset sto, og at seterstua holdt på å sige ned i bakken.
Alle hus på denne store setervollen er i dag borte. Seterstua ble fjernet av Olav Brænd (1915-1997) først på 1970-tallet og brukt som ved.
Bildet er fra Gammelsetra ca. 1929. Kugjelen ved Dalbakksetra med Hauglandsku – telemarksku – og Dalbakk-ku. Magnhild og Dagny Knutson - kvinnen til høyre i bildet er ukjent. Solligardssetra i bakgrunnen.”
Husa på Solligardssetra lå øverst på trøa med fjøset nærmest Eggsetra og seterstua på høyde med fjøset litt lenger øst. Enda litt lenger øst lå ei vinterstue. Som en ser på bildene, var fjøset todelt med litt avstand mellom de to delene, og ei slags bru som knyttet dem sammen. Den store låven lå lenger ned på trøa og nærmere Dalbakksetra. Låven var det siste huset som sto att på Solligardstrøa. Trøa gikk helt ned til myra. Det meste av skigarden var nok borte på 50-tallet, og trøa lå for fefot. Jeg kan huske at fjøset sto, og at seterstua holdt på å sige ned i bakken. Årstallet er antagelig 1956. Det er Marit Haugland som steller med sauene.
Alle hus på denne store setervollen er i dag borte. Seterstua ble fjernet av Olav Brænd (1915-1997) først på 1970-tallet og brukt som ved.
