Setra under garden Dalbakken på Gammelsetra

Publisert 21.07.2010 09:27

Bilde av Dalbakksetra ovenfra. Foto Christian P Matiesen (1)Setra ligger som en ser idyllisk midt på setertrøa på den delen av Gammelsetra som har setrer som kommer fra garder i Ytterdalen. Disse ligger for seg sjøl litt nord for Atneosen Gammelseter.

Når setra i sin tid ble anlagt, vet vi ikke.
Fra Sollia 1 henter vi :
1789 opprettet Sollienbonden (Jon Engebretsen) konrakt med dattera Ingeborg og mannen Anders (Andersen Frammi) om bruken av Dalbakken. De kunne havne med så mange kyr de kunne fø. Det meste av foret hentet de fra slåttene. De fikk Vollmyra nede ved setninga, et ”ladeng i Kletterne”, fire hesseenger i Dybdalsbrottet, noen hessenger i Klettbakkdalen og engeslåttene som brukte alngs Atna, ¾ av Storslåen skulle han bruke sammen med lensmann Eldstad.
Her blir det samtidig beskrevet at han hadde seter med løkke i Gammelsetra og i Gråvolskaret ( Skardsetra).Hvem er denne han, er vi litt usikre på. Er det lensmann Eldstad eller er det Anders Andersen Frammi?

Bilde av løe tilhrende Dalbakksetra. Foto Hans SollidTil setra hører det flere løer i traktene inne i klatta.






Bilde av Dalbakkensetra. Foto Christian P MathiesenAnders og Ingeborg brukte Dalbakken til 1891 da sønnen Jon Andersen Dalbakken overtok som bruker. I føderådskontrakta skulle Anders og Ingeborg ha til sitt bruk den nedre delen av setertrøa på Gammelsetra med husene.

Bilde av løa på Dalbakkvangen. Foto hans SollidNeders på setervangen ligger høyløa.




 
Bilde av Dalbakksetra. Foto Christian P Mathiesen (1)I 1914 skilte så Arthur Mathiesen & Co AS Dalbakken og setra på Gammelsetra ut fra Soligarden og solgte eiendommen samme år til Knut Amundsen Lien som i 1894 hadde flyttet til Dalbakken. Setra på Gammelsetra fulgte med i handelen, men ikke hamneretten på Skardsetra eller de gamle slåttene.
De ble Martinius Knutson som i 1933 overtok Dalbakken etter foreldrene. Han hadde utdannelse som underoffiser og var ordfører i Sollia i to perioder, 1946-47 og 1952– 59.  
Bilde av Høykjøring på setra. Foto utlånt av Dangy Røstum VollI 1950 solgte han Dalbakken til sin brorsønn Knut Haugland.






Dagny Røstum Voll forteller:
Huset i bakgrunnen er fjøset som lå øverst på trøa mot nordøst. Det ble revet for mange år sia. Som en kuriositet kan jeg nevne at utedoen nedafor løa var det siste bygget som ble satt opp på setra, og over døra på innsida står følgende tekst: ”Dette huus er oppsatt og bekostet af Knut Haugland og hustru – Anno Domini 1969. Veggmaterialene er gitt ved en donasjon av Ole Bj. Eggen samme år!”
 I sin ungdom var min tante Magnhild Knutson (1914-1985) budeie på Dalbakksetra. Den siste som lå på Dalbakksetra med ku, var Kirsten Bakke fra Atna, som var budeie hos Martinus Knutson sommeren 1938. Senere ble trøa brukt til slått. Så lenge Magna og Knut Haugland hadde sau, ble sauen sluppet fra Gammelsetra. Både ved sauslepp og sanking var det ofte samarbeid mellom naboene. Om sommeren ble det lagt ut gangtre (bru) over Setninga ved Sollivollen, og stien til seters gikk rett oppover lia. Skulle en kjøre med hest, måtte en over elva ved Sammarsvadet nedafor Eggen. Vegen gikk da på skrå oppover lia derfra til vegene møttes innpå åsen. Før bilvegen nordover Svartåsen ble anlagt på 60-tallet, gikk vi med sauen om Setningsbrua, opp Nørderrøsta og fram til Solligardssetra. Sauen trekte så videre oppover i Vollskaret og ”kletta”, der det var godt beite.

Bildet er tatt i slåtten på Gammelsetra sommeren 1956. Det var bare ei seter som var i drift med krøtter denne sommeren, nemlig Atnossetra, der Aagot og Olaf Utti fra Bjørånes lå med kyrne. På Dalbakksetra og Eggesetra ble trøa slått, og fòret kjørt hematt på vinterføre.
 
På bildet ser vi fra venstre: Aage Olav Utti, Knut Haugland, Marit Haugland, Martinus Knutson, Dagny Haugland, Magna Haugland og hennes søster Hilda Skylstad. På lasset sitter Torbjørn Utti (som for øvrig ble syk og døde på setra dette året, 10 år gammel)

Nåværende bruker på Haugland og Dalbakken Knut Olav Haugland solgte i 2008 setra til Mathiesen Atna.