Setra til garden Atneosstua ( Nordistu)
Publisert 07.07.2010 09:51
Vi har dessverre praktisk talt ingen opplysninger om denne setra, bortsett fra at den lå helt inntil Atneosen Gammelseter. Men at den er oppført etter Atneosen Gammelseter er det all grunn til å tru – dvs etter 1685.
Vi tar med noen opplysninger om garden Atneosstua eller Nordistu som garden ble kalt i dagligtalen på Atna. Garden sto like ved Atneosen, på nordsida. Bygningsmassen ble revet en gang på 60-70-tallet. I dag er det dyrka mark der denne garden sto.
Vi tar med noen opplysninger om garden Atneosstua eller Nordistu som garden ble kalt i dagligtalen på Atna. Garden sto like ved Atneosen, på nordsida. Bygningsmassen ble revet en gang på 60-70-tallet. I dag er det dyrka mark der denne garden sto.
Allerede i siste halvel av 1600-tallet sto det ei stue uten tillagt jord her. Derav kanskje navnet Atneosstua. Senere ble Atneosstua husmannsplass under garden Atneosen.
I 1766 ble Atneosstua sjøleierbruk i det eieren og brukeren av Atneosen – Nils Hågensen – også kalt ”skytteren” – skjenket stedet til sin bror Ole Hågensen. Flere slåtteeng fra Atneosen ble tillagt Atneosstua, likeså bruksrett i Atneosens skog, rydningsrett på steder der Atneosen sjøl ikke dyrket opp m.m.Garden var i slekta inntil 1905 da daværende bruker Berger Olsen solgte garden. Den kom på handel som det het og hadde flere eiere inntil den ble solgt til Håkon Engebretsen Bjørånesset. Dattera Kristine gift Gabrielsen ble senere bruker inntil garden ble kjøpt opp av Arthur Mathiesen &Co, nå Mathiesen Atna.
Vi håper på å kunne gi ytterligere opplysninger om sjølve setra.
En utflytta solliværing, Dagny Røstum Voll, skriver:
Jeg vet ikke så mye om Nordistusetra, men husker at det var setring der på 50-tallet. Så vidt jeg vet, var det Kjellaug og Lars Utti fra Rendalen som lå der med buskap. Vet ikke nøyaktig når og heller ikke hvor lenge, men bror til Lars, Olaf og kona Aagot fra Bjørånes, brukte Atnossetra i samme periode (kanskje over flere år). Den siste sommeren de lå på setra var nok i 1956. Senere vet jeg at far slo Nordistutrøa samtidig med at det ble slått på Dalbakksetra (til og med oddene langsmed Gammelseterbekken ble slått et år). Vet ikke om han hadde slåtten på Nordistusetra ett eller flere år – det begynner å bli ei stund sia! Seterstua til Nordistu lå langsmed vegen øst for fjøset. Det var ingen bilveg lenger enn til Fløtningen på denne tida, men den gamle vegen kom så vidt jeg husker, inn på setervollen like ovafor husa på Nordistusetra.
