Gammelsetra(Atneosen gammelseter)
Publisert 17.06.2010 12:44
Gammelsetra eller Atneosen gammelseter (Åsen) er ei seter som ligger nord på Mokjølen.Setra tilhører garden Atneosen på Atna.
Den er helt sikkert den eldste i disse traktene.
I dokumenter finnes Atneosen første gang nevnt i 1670-årene. Men det har vært fast bosetting lang tid før.
Det menes med sikkerhet at det var seter på Atneosen Gammelseter i middelalderen. Den tilhørte da kongsgarden Berg på Trønnes i Stor-Elvdal. Setras navn skulle være Åsen.
Da Sollien ( Solligarden) ble bygget og ryddet på slutten av 1600-tallet, ble seterbruket tatt opp igjen på Gammelsetra etter at det altså hadde ligget nede i over 200 år.
De gamle storgårdene likte å ha mye rom rundt seg, og det er grunn til å tru at setrene på Gammelsetra ble anlagt for å demme opp for gudbrandsdøler som var på frammarsj over fjellene på den tida. De ønsket flesst mulig rettigheter til skog, lauv og utslåtter, til fiske og nevertaking. Mange av disse rettighetene har de også i dag.Den første vi hører noe om i Atneosen var Hågen Atneosis. Han må ha bodd på Atneosen til i 1670-årene.
Den neste brukeren, Tarald Olsen, var en meget driftig og dyktig mann. Han anla i 1685 vår- og høstsetra Atneosdalen et stykke sør for Storbekken ved elva Atna, på samme område det garden til Birger Sagstuen lå.
Han anla i på den tida (1685) også sommersetra Åsen som ligger bak Svartåsen på Mokjølen. Setra ble til vanlig kalt ”Gammelsetra”. Setra er derfor den eldste på Mokjølen.
Bilde av den gamle seterstua
Enken Kari Semmingsdatter (1728 - 1808) etter en senere bruker i Atneosen, Nils Hågensen (1720 - 1771), også kalt Nils skytter, ble gift med Nils Olsen Evenstad, en onkel av Eidsvollsmannen Ole Evenstad.
Enken Kari Semmingsdatter (1728 - 1808) etter en senere bruker i Atneosen, Nils Hågensen (1720 - 1771), også kalt Nils skytter, ble gift med Nils Olsen Evenstad, en onkel av Eidsvollsmannen Ole Evenstad.
Bilde av den gamle seterstua
Denne Nils Olsen var ” en for sig kar” som alle sine brødre og de øvrige Evenstadkarene. I 1780 bygde han ny høylåve og fjøs på Atneosen og ny stuebygning på Nysetra lenger nede i Atndalen der garden også hadde seter (vår- og høstseter).
Denne Nils Olsen var ” en for sig kar” som alle sine brødre og de øvrige Evenstadkarene. I 1780 bygde han ny høylåve og fjøs på Atneosen og ny stuebygning på Nysetra lenger nede i Atndalen der garden også hadde seter (vår- og høstseter).
I 1790 satte han opp det store fjøset på Gammelsetra, et fjøs som er rehabilitert i senere tid.
Hågen Nilsen (Atneosen) (1830 - 1912) var den siste brukeren før Atneosen ble solgt til grosserer Arthur Mathiesen & co i Fredrikstad i 1898. I 1877 bygde han ei jakthytte oppe i foten av Storvola som ble kalt Håkkåhytta. Denne bygde han sammen med sin jaktvenn fra Christiania, Ludwik Szacinski (1844 - 1994), der begge lot sine navn risse inn i steinen over døra på jakthytta. Szacinski var en kjent hoffotograf som også var en lidenskaplig jeger. Les mer om Håkkåhytta her..
Hågen Atneosen var vidt bekjent for sin store gjestfrihet. Etter en øyeoperasjon i sin alderdom ble han helt blind.
Setra eies og brukes i dag av Mathiesen Atna som fritidseiendom og næringseiendom i forbindelse med utleie av jakt.
Hågen Nilsen (Atneosen) (1830 - 1912) var den siste brukeren før Atneosen ble solgt til grosserer Arthur Mathiesen & co i Fredrikstad i 1898. I 1877 bygde han ei jakthytte oppe i foten av Storvola som ble kalt Håkkåhytta. Denne bygde han sammen med sin jaktvenn fra Christiania, Ludwik Szacinski (1844 - 1994), der begge lot sine navn risse inn i steinen over døra på jakthytta. Szacinski var en kjent hoffotograf som også var en lidenskaplig jeger. Les mer om Håkkåhytta her..
Hågen Atneosen var vidt bekjent for sin store gjestfrihet. Etter en øyeoperasjon i sin alderdom ble han helt blind.
Setra eies og brukes i dag av Mathiesen Atna som fritidseiendom og næringseiendom i forbindelse med utleie av jakt.