Hørsberget har i alle år vært kjent og beryktet for stevling. Spesielt ille er det i år og Hørsberget ser ikke ut til å ville skutte å "felle tårer". Dermed blir det for Mesta som vegoperatør å leie inn gravemaskin og hugge is og prøve å holde vatnet i sjakk i veggrøfta. Men det er nesten så en kunne hatt ei gravemaskin plassert der permanent.
Hadde dette vært i gamledager, ville en ensom vegvokter med hakke og spade blitt stil ovenfor ei nesten umenneskelig oppgave.

En av vegvokterne den gang, Thorvald Kulstad, syklet godt over ei mil hver veg morgen og kveld for å hugge spek. I tillegg til at han også måtte holde vatnet og isen i "Svellingdalen" like neda Jomsborg i sjakk. På begge steder var det stevling nesten uansett hver vinter.
En annen vegvokter, Ole Kulstad, kjørte motorsykkel til og fra. Så kan det diskuteres hva som var best, å sykle så svetten silte , hugge spek og sykle heim att eller å kjøre på motrosykkel i kulda, hugge is så svetten rant og så sette seg på en motorsykkel og kjøre hjem. 
Den gang var det ingen verneombud og HMS-tiltak. Det var å sette helsa på spill for å holde vegen oppe.