Statskog har påklaget avslaget om bortfesting av tomt for åpen bu og nøster ved Finnsjøen. Les ankebrevet her

Planutvalget i Stor-Elvdal avslo søknad om fradeling av tomt og med det Sollia Fjellstyre sitt ønske om oppsynsbu og tilrettelegging for almenheten.Les tdl saker her
Denne skulle  som ellers med fjellstyrets buer, åpen for allmennheten. Sollia net publiserer Sollia fjellstyre sin begrunnelse for underbygging av Statskog sin formelle anke.

 I forbindelse med Statskogs klage på Stor-Elvdal kommunes vedtak i sak 11/9 behandlet i Planutvalget i møte 27. januar 2011, har Sollia Fjellstyre utarbeidet en begrunnelse for klagen, og er som følger:

 
Sollia Fjellstyre forvalter 236 000 da utmark, noe som er et meget stort område. På dette området selges det årlig ca 900 småviltkort, ca 100 fellingstillatelser på villrein, ca 35 fellingstillatelser på elg, samt at det årlig selges rundt 2500 fiskekort innen fiskeområdet, hvor Fjellstyret innehar over 40 % av arealet. Fjellstyret har et behov og ansvar for tilrettelegging for brukere av Statsallmenningen, både bruksberettigede og jegere/fiskere/friluftsfolk. Samtidig har vi et ansvar for at det skjer skånsomt og bærekraftig. Som en konsekvens av dette jobber Sollia Fjellstyre mye med å kanalisere ferdsel til steder som er minst sårbar for natur og viltarter.

Vi ser at grunnlaget for søknaden om å fradele tomt til fjellstyrehytte kan inneholde for lite opplysninger for å fatte et vedtak basert på nok fakta om saken, og at dette har vært til hinder for saksgangen. Dette gjelder blant annet buas forventete bruk, villreinens arealbruk i Finnsjøfjellet, området bua skal stå i osv. Vi ser blant annet at Fylkesmannen etterlyser en bedre opplyst søknad før de kan gjøre en god vurdering i saken. Vi vil derfor tillate oss å utdype noen emner, samt komme med opplysninger i saken som beklageligvis ikke var med på den første søknaden.

Bakgrunn for søknaden

Fjellstyrets oppgaver er hjemlet i Fjelloven som sier noe om bruksberettige, bygdefolk og allmennheten sin utnyttelse og bruk av Statsallmenningene i Norge. Dette er en herlighet som skal utnyttes i fellesskap. Fjellstyrets jobb er å tilrettelegge for utøvelsen av bruksretter i statsallmenningen, samt å tilrettelegge for allmennheten, dvs alle brukere av Statsallmenningene. Med den oppgaven ligger også et stort ansvar for å forvalte alle tilgjengelige ressurser på en bærekraftig måte.

            I dag har fjellstyret et gammelt skogshusvære nedi skogen ca 20 minutters gange fra vei, og nye 20 min videre opp til Finnsjøen. Det er ca 2 timers skitur opp til Finnsjøen ved godt skiføre. Skogshusværet blir i all hovedsak brukt av elgjegere. Selv om det er relativt kort avstand mellom bua og sjøen, ser vi at mulighetene ikke blir benyttet. Bua ligger rett og slett for langt unna sjøen, og er i tillegg et unaturlig mål for turen og friluftsopplevelsen. Dette fører blant annet til at det blir vanskelig å utføre fisket og videre at fisket har blitt dårlig.

            Statlige organ legger stadig stort press på å kanalisere ferdselen bort fra sårbare områder, spesielt med tanke på villrein. Fjellstyret kan støtte dette, og ønsker mer trafikk i området rundt Finnsjøen framfor sårbare områder i høyfjellet. Første steg i den prosessen var å legge om skiløypenettet, slik at løyper i sårbare områder for villrein ble tatt bort. Det ble besluttet å heller kjøre skiløyper i skogen i områder som tåler det bedre. Et slikt område er nettopp fra Atnbrua og inn til Finnsjøen.

Behov og beliggenhet

Fjellstyret ser nå derfor behov for ei bu ved Finnsjøen. Dette blir ei bu som primært vil bli benyttet ifm fiske på Finnsjøen, hvilebu ifm skitur, småviltjakt i liene rundt bua / nedover skogen, oppsynsbu, samt i forbindelse med skjøtsel / viltstell. Bua vil bli liggende i barskogen i utkanten av villreinområdet, ved allerede etablert bebyggelse, og et godt stykke fra vei.

            Det er meget viktig å se at bua vil fungere som et mål for turen / opplevelsen, istedenfor et utgangspunkt videre inn i fjellet. Med dette bidrar fjellstyret til kanalisering av ferdsel ifm villreinen i området. I tillegg vil alle få en mulighet for å benytte seg av hva utmarka har å tilby. Dette vil igjen gange villreinen da folk vil benytte seg av barskogområder istedenfor sårbare områder i fjellet.

Villrein

Vi ser at alle innsigelser i saken henviser til villreinens tilstedeværelse i Finnsjøfjellet. En vesentlig oppgave som er tillagt fjellstyrets ansatte, er i høyeste grad å ta hensyn til og sikre villreinens leveområde. Dette har blitt gjort i flere titalls år nå, og vi har blant annet vært med på å bygge opp reinstammen i Rondane. Villreinforvaltning utgjør en betydelig del av fjellstyrets aktivitet, da Sollia har villrein i alle sine fjellområder.

            Konkret for Finnsjøfjellet er dette et fjellområde hvor det fra historisk tid har vært spredte forekomster av villrein. Da Sølnklettens villreinstamme ble bygd opp, samt at stammen i Rondane ble maksimert, ble Finnsjøfjellet mer og mer brukt av villrein. Vi er i dag i den situasjonen at det finnes store levedyktige bestander av villrein i hele Sollia. Dette er en utfordring å ta hensyn til for fjellstyrets forvaltning. Reinen i Finnsjøfjellet har igjennom mange år vist seg å være svært stedegen, med en stabil stamme på ca 100 vinterdyr. Villreinens bruk av Finnsjøfjellet har av fjellstyrets ansatte blitt registrert i over 20 år. I tillegg har det nå i et års tid vært ei radiomerket simle i Finnsjøfjellet. Denne har vi fulgt daglig siden den ble merket, og arealbruken har vært som tidligere erfaringer tilsier.

            Som vi ser av figur 1, bruker villreinen nesten alt tilgjengelig areal i Sollia i løpet av et år. Vi ser allerede her et behov for å kanalisere ferdsel, da forekomsten av villrein er stor i alle områder.

 

Figur 1: Villreinens arealbruk i Sollia på ett år. Kanalisering av ferdsel er viktig.

 

Figur 2 viser arealbruken i Finnsjøfjellet. Mest bruker reinen høyfjellet rundt Finnsjøvola midt i området, samt at områdene øst i terrenget som er dominert av skog og store myrer blir mye brukt. Vi ser her at området rundt Finnsjøen er et fornuftig område å kanalisere ferdsel inn til. Disse GPS-observasjonene støtter det fjellstyrets ansatte har registrert gjennom sine feltarbeider i over 20 år.

Figur 2: Alle GPS-plot siden merking april 2010.  

 

Figur 3 viser at det er lite aktivitet rundt Finnsjøen i den mest sårbare tiden rundt kalving. Mesteparten av aktiviteten forgår enten i høyfjellet eller i skogen lengst øst i området. Området inn til og rundt Finnsjøen er i denne perioden ”utilgjengelig”, da det ikke blir kjørt opp skiløyper, samt at veien er stengt. Bruken av området i denne perioden vil derfor bli minimal, som ellers i hele Finnsjøfjellet.

Figur 3: GPS-plot fra radiomerket simle i perioden 15. april – 1. juni. Dette er den mest sårbare tiden for villreinen ifm kalving.

 

Dette er dokumenterte opplysninger som bør veie sterkt faglig. Figurene bidrar til å se at:

• det er behov for kanalisering av ferdsel
• området rundt Finnsjøen er det minst sårbare området på Finnsjøfjellet
• det er fornuftig å kanalisere ferdsel hit.

 

Fiske

Når det gjelder oversikt over fiskebestanden i Finnsjøen, har Fjellstyret utført prøvefiske her sommeren 2010, samt at det årlig blir ført statistikk med bakgrunn i fiskerapporter fra Finnsjøen. Ikke bare ser vi at innsatsen er minkende, men det er også minkende snittstørrelsen på fisken. Prøvefiskeresultatene sier at vi har en overbefolket bestand som er meget gammel og med dårlig vekst. Det er ingen tvil om at det trengs kultivering og mer utnyttelse av fisket. Beste måten å gjøre dette på er å øke fiskeinnsatsen og interessen for fisket i sjøen.

 

Henvisning til den pågående planen

Det blir fra både Fylkesmannen og Fylkeskommunen sin side henvist til det pågående planarbeidet, hvor de mener at villreinens tilstedeværelse veier tungt. Fylkesmannen viser til delmål 1 i planen (”sikre villreinen tilstrekkelige leveområder og langsiktige gode livsvilkår”), men ser helt bort fra delmål 2 (”sikre lokalsamfunnene rundt Rondane og Sølnkletten gode muligheter for nærings- og bygdeutvikling”) og 3 (”Legge til rette for friluftsliv og økt kunnskap og kompetanse om natur- og kulturverdier i området”). Fjellstyret mener for det første at det blir feil å begrunne sitt svar med bakgrunn i en plan som ikke er vedtatt, og for det andre å kun bruke deler av planen. Det kan vises til at all fjellstyreaktivitet har hatt stor positiv betydning for det lokale næringslivet, og dermed bidrar til å sikre lokalsamfunnene levedyktighet.

            Det blir også uttalt at tiltaket uten tvil vil medføre økt menneskelig aktivitet i det nasjonale villreinområdet. Vi mener derimot at vi bidrar til å flytte aktiviteten bort fra de sårbare områdene. Vi ser at utkastet av planen allerede blir brukt som en verneplan med kun ett formål, nemlig å kutte all trafikk i områder med villrein. Dette er ikke intensjonen med planen i det hele tatt.

 

Nasjonal Turistveg Rondane

Kommunen har lagt ned mye ressurser og engasjert seg sterk i Nasjonal Turistveg Rondane. Vi ser en stadig økende trafikk av blant annet turister langs veistrekningen, og som en naturlig følge av dette har det blitt større etterspørsel og behov for tilrettelegging av turdestinasjoner og opplevelser langs veistrekningen. Nasjonal Turistveg Rondane trekker folk, og dette fører til økt bruk av utmarka. Det er derfor viktig å prøve å kanalisere ferdselen til områder som er minst sårbare.

 

Skiløyper / ferdsel vinter

Det er også stadig spørsmål om å tilrettelegge for aktivitet vinterstid, da spesielt skiløyper. Oppkjørte skiløyper er som kjent et godt virkemiddel for å kanalisere ferdsel bort fra sårbare områder. For Sollia sin del har kommunen nettopp vedtatt endringer i skiløypenettet, hvor kanalisering grunnet nettopp villreinen veide tungt. En del løyper i fjellet har blitt tatt bort, mens løyper heller har blitt lagt til områder som er minst sårbare for villrein. Dette gjelder også inn til skogområdene opp til Finnsjøen, da vi heller ønsker økt ferdsel i dette områder istedenfor i høyfjellet.

 

Konklusjon:

Vi mener vedtaket er tatt utelukkende på grunn av og som en konsekvens av villreines tilstedeværelse i Sollia, og at det mangler en totalvurdering av situasjonen. Statsalmenningen i Sollia har blitt et offer for unødig vern, og villreinen har blitt en bøyg istedenfor en glede. Et argument for avslag var grunngitt at det vil bli mer ferdsel inn i villreinområdet. Vårt syn og intensjon er å kanalisere ferdsel og aktivitet bort fra de mest sårbare områdene.

            Det virker som om Rådmannens vurdering i saken er helt tilsidesatt, og hans mange viktige aspekter av saken ikke er vurdert i det hele tatt. Dette er blant annet:

• Økt aktivitet og tilrettelegging i tråd med St.meld 26 (2006-2007)
• Tilrettelegging for økt tilgjengelighet for ferdsel og rekreasjon i landbrukets kulturlandskap

• Øke verdi og tilgjengelighet for friluftsliv på Statskogs arealer
• Sikre tilgangen til natur og legge til rette for økt fysisk aktivitet
• Følge opp arbeidet med friluftsliv og folkehelse- både fysisk aktivitet og psykisk helse.
• Utnyttelse av utmark
• Ringvirkninger i lokalsamfunnet
• Næringsutvikling
• Kultivering

 

            Vi mener også at den planlagte bua på ingen måte kan sammenlignes med hvilken som helst privat fritidsbolig. Det er viktig å huske på at bua er til bruk for både bruksberettige, alle friluftsinteresserte så vel som ansatte.

 &nb