Kulturminner i Sølenkletten
Publisert 31.10.2009 22:14
Kartlegging av kulturminner og kulturlandskap i Sølnkletten villreinområde
- Grunnlag for diskusjon om bruk, vern og utvikling av kulturminnene sett i forhold til
villreinens bruk av området
2. Bakgrunn
Det skal utarbeides fylkesdelplaner for de villreinområdene i Norge som har status som ”Nasjonale villreinområder”. Utgangspunktet for alle planarbeidene er å sikre varige leveområder for villreinen, men samtidig legge til rette for lokal verdiskaping gjennom nærings- og bygdeutvikling, samt å legge til rette for friluftsliv og rekreasjon.
Det skal utarbeides en felles fylkesdelplan for Rondane og Sølnkletten, men planarbeidet for dette området er delt i to planprosesser, en for Sølnkletten og en for Rondane.
I planprogrammet for Sølnkletten er det presisert at kulturminner/kulturmiljøer og kulturland-skap skal inn som deltema og konsekvensutredes. Temaet er presisert i høringsrunden fra flere, og er i tillegg påpekt som viktig av lokalbefolkningen i åpne oppstartmøter mars 09.
3. Sølnkletten – beskrivelse og problemstilling
Sølnkletten-området er kjent som et aktivt og tradisjonsrikt seterområde, og er et område som er rikt på kulturminner knyttet til jakt, fangst, fiske og seterliv. Bevisstheten lokalt er stor i forhold til ønske om å ta vare på områdets natur- og kulturverdier.
Det er ingen store og tunge reiselivsaktører i dette området, og hyttebyggingen er i store trekk knyttet til noen få utvalgte områder (Atnasjø, Gråsjøen). Breisjøseter turisthytte har fokus på lokal historie, severdigheter og lokal mat.
I forhold til næringsmessig bruk og utvikling av området vil landbruket og tilleggsnæringer til landbruket stå sentralt, samt utvikling av mer småskala turisme knyttet til natur- og kultur-kvaliteter. I tillegg til Sølnkletten som fjelltopp er det områdets jakt og fiskemuligheter, seterliv og kulturhistorie som gir utviklingspotensiale.
Med bakgrunn i dette er det viktig å få en oversikt over områdets kulturminner og verdifulle kulturlandskap/seterlandskap både som grunnlag for næringsutvikling, men også som grunnlag for diskusjon om hva slags bruk og tilrettelegging området og villreinen tåler.
Gjennom kartleggingen og det materiale som fremskaffes/fremstilles vil vi ha et godt grunnlag for drøfting av hvordan dette området skal framstå i framtida;
· Hvilke verdier er viktige å ta vare på – og hvordan gjør vi det ?
· Hvilke kulturminner og kulturmiljø/områder kan vi tilrettelegge for opplevelse uten at dette kommer i konflikt med villrein ? (vurderes også i forhold til eksisterende tur- og løypenett)
· Hvordan kan vi bruke kulturhistorien (inklusive jakt og fangst, dyregraver mv) til å formidle kunnskap om bærekraftig bruk og forvaltning ?
Prosjektet vil også ha overføringsverdi til andre områder, i og med at dataene og bruken av disse skal vurderes opp mot villreinens bruk av området, samtidig som vi ønsker å se på mulighetene for næringsmessig utvikling.
4. Tiltak
· Gjennomgang og systematisering av eksisterende kulturminnedata for området (inklusive fangsgraver, dyregraver). Hente ut data fra Askeladden, SEFRAK, NINA mv. Vurdere hva som trengs av supplerende kartlegging.
· Supplerende registrering/kartlegging i felt (inklusive intervju av et utvalg personer)
· Sammenstilling av data i egen rapport (delrapport til fylkesdelplanen)
· Utarbeiding av kartmateriale, temakart kulturminner
· Utarbeiding av informasjonshefte/bok/kart om kulturminner og kulturhistorie i Sølnkletten med eventuelt forslag til et utvalg opplevelsesturer
5. Gjennomføring
- Oppdraget gjennomføres i hovedsak av Nordøsterdalsmuseet og kan startes opp straks finansiering er avklart. Arbeidet skjer i nært samarbeid med Fylkeskommunens kulturvernavdeling (arkeologer), Kulturhistorisk museum, Oslo og andre aktuelle miljøer.
- Kartarbeid utføres av Feste NordØst.
- Oppdraget vil bli utført i nært samarbeid med styringsgruppa og prosjektleder for Sølnkletten og innlemmes i arbeidet med fylkesdelplanen.
- Nordøsterdalsmuseet vil delta aktivt i planarbeidet for Sølnkletten og vil bidra innenfor egne rammer i møtevirksomhet, temamøter og lignende som kjøres som en del av planprosessen.
- Kartleggingen vil brukes aktivt som grunnlag for diskusjoner om områdebruk – i temamøter høsten 2009.