Blandsmør

Vi gjengir en oppskrift fra Soillia 3:

Husmora hadde ansvaret for hverdagsmiddagen i slåttonna like naturlig som ellers i året.

Blandsmør til dette måltidet ble laget av skjørost (ca. 1 kg), fl øte (8 dl), hvetemel (1 toppet ss, ev. 1 ss smør), og litt salt. (Noen brukte også litt karve for å variere smaken og stimulere fordøyelsen.) Osten gnis ganske fin, fløten kokes opp og mjølet vispes på, eller en kan smelte litt smør og jevne med melet før en tar i fl øten. Grøten skal være tynn, nærmest som tykk velling, og helles varm over skjørosten. Det hele blandes godt og smakes til med litt salt. En kan også bruke en rømmegrøtrest når en lager blandsmør. Blandsmør kan serveres både varmt, lunt og kaldt. Mandelpotet og flatbrød er fast tilbehør.

Møssmørsuppe ble laget av vann (1,5 l), byggryn (eller havregryn) (60–70 g), surprim ost (60–70 g), salt (1 ts), (sukker (1–2 ss)), byggmel (1–2 ss). 1 dl kremfl øte. Bløt helst grynene i forveien, kok opp vannet (tilsett eventuelt grynene), skav i surprimen (møssmør – ystet av sur myse, som regel siste ysting på setra om høsten), bland alt helt ut og ta i salt og sukker. Byggmelet røres ut i kaldt vann til en klumpfri jevning og tilsettes suppen når den har kokt grynene møre. La suppen koke i ytterligere 5 minutter. Møssmørsuppe serveres med sukkerdryss. Vil en gjøre litt mer ut av suppen stivpisk kremfløte (1 dl) med 1 ts sukker og legg som litt krem i hver tallerken når suppen serveres.

Andre eksempler på hverdagsmat i slåttonna er rabarbrasuppe med stekt eller varmrøykt ørret, og spekeskinke, stuede poteter med gressløk, flatbrød og surmelk/tettemelk. Pannekaker, eventuelt også fleskepannekaker, med blåbær hørte til når bærsesongen begynte, som suppe saftsuppe eller ertersuppe. Spad med grønnsaker og kjøtt var for helgekost å regne, se egen